Tiden står stille

I've decided to write my blog in Norwegian from now on. It's easier for me, and there is always Google Translate if a translation is needed.

Dagene går, men tiden står stille. Begravelsen har vært, og det er rundt en måned siden jeg fikk den forferdelige beskjeden. Det er utrolig hvordan man kan gå i transe når noe så fælt har skjedd. Vi prøver å leve som om det ikke har skjedd, vi ler og prøver å ha det gøy, men tanken kommer alltid inn i hodet. Den ligger der og trigger. Sindre. Det går ikke en time, kanskje ikke et minutt uten at vi tenker på deg.

Alle rundt meg er preget, men allikevel synes jeg det er rart å gå på butikken og se at folk lever livet sitt akkurat som de har gjort før, selv om verdens største ulykke har skjedd i livet mitt og i livene til de som står meg nært. Det er så tomt i huset vårt nå, selv om det er mange innom på besøk, så mangler du. Det er så mange ting vi vil si, så mange ting vi vil spørre om som vi aldri vil få svar på, Sindre.

Vi savner deg så mye at det gjør vondt, men allikevel må livene våre gå videre. Det er fremdeles mye tårer, og savnet kommer nok alltid til å være der. Men vi vet at du vil at vi skal leve livene våre, selv om ikke du fikk leve ditt lenger, Sindre. Alle er så utrolig glade i deg, og når jeg leser alle kort og hilsninger fra alle som har satt pris på deg så skjønner jeg at du er en person som aldri vil bli glemt av de som kjente deg. Du vil alltid bli husket!

Sees når vi sees, Sindre!

- Mary Ann

Ufattelig, umistelig, uforståelig

Jeg skriver nå mitt første innlegg på norsk, fordi jeg ikke klarer å uttrykke meg om dette på engelsk..

Natt til 26. februar fikk jeg en ufattelig beskjed fra mamma på telefon. Sindre er død. Min kjære fetter som jeg har vokst opp sammen med, som har lært meg å gå, som har vært der så lenge jeg kan huske. Nå er han borte. Revet vekk fra oss. Det er så ufattelig trist, og jeg skulle bare ønske at jeg kunne snakke med han en siste gang. Bare fortelle hvor glad jeg er i han og at jeg aldri i hele mitt liv vil glemme han. At han har vært en som jeg har kunnet stole på og som har vært og alltid kommer til å være som en bror for meg.

Du vil alltid bli elsket av meg og alle andre som har hatt gleden av å bli kjent med deg. Vi vil savne deg så utrolig mye Sindre! Du har alltid vært så full av liv, og det er sånn jeg kommer til å huske deg, og det er sånn alle kommer til å huske deg. For du er en så god person som virkelig er umistelig, og når man mister en så god person som deg så er et helt samfunn i sorg. Ikke bare oss i familien, men alle som har kjent deg.

Håper vi sees igjen! Hvil i fred kjære Sindre!