Dagene går, men tiden står stille. Begravelsen har vært, og det er rundt en måned siden jeg fikk den forferdelige beskjeden. Det er utrolig hvordan man kan gå i transe når noe så fælt har skjedd. Vi prøver å leve som om det ikke har skjedd, vi ler og prøver å ha det gøy, men tanken kommer alltid inn i hodet. Den ligger der og trigger. Sindre. Det går ikke en time, kanskje ikke et minutt uten at vi tenker på deg.
Alle rundt meg er preget, men allikevel synes jeg det er rart å gå på butikken og se at folk lever livet sitt akkurat som de har gjort før, selv om verdens største ulykke har skjedd i livet mitt og i livene til de som står meg nært. Det er så tomt i huset vårt nå, selv om det er mange innom på besøk, så mangler du. Det er så mange ting vi vil si, så mange ting vi vil spørre om som vi aldri vil få svar på, Sindre.
Vi savner deg så mye at det gjør vondt, men allikevel må livene våre gå videre. Det er fremdeles mye tårer, og savnet kommer nok alltid til å være der. Men vi vet at du vil at vi skal leve livene våre, selv om ikke du fikk leve ditt lenger, Sindre. Alle er så utrolig glade i deg, og når jeg leser alle kort og hilsninger fra alle som har satt pris på deg så skjønner jeg at du er en person som aldri vil bli glemt av de som kjente deg. Du vil alltid bli husket!
Sees når vi sees, Sindre!
- Mary Ann
Nydelig skrevet, Maryann!
ReplyDeleteHelt ufattelig at han er borte.. Gode gamle Sindre..
Det går nesten ikke en dag uten at jeg fortsatt er sjokkert over at livet faktisk kan være så utrolig kjedelig og urettferdig, og for hver gang den tanken dukker opp, tenker jeg på Sindre..
Gode og varme tanker til deg og familie!
Tusen takk for gode ord, det varmer veldig :)
DeleteVakre ord og Tanker..Mary Ann! Det er så uffatelig og så meningsløst det som har skjedd. Vi var en gang 14 søsken..(fra Spania)..og den 15 aug.2001 mistet vi plutselig vår lillebror. Den minste av alle. Sjokk..sorge prossesen...vi har gått gjennom alt! Men vi holder lillebror Nelson levende! Vi har åpnet Facebook side i hans navn..og satt inn bilder..minnes hans bursdager enda.Han døde med bare 21 år..og lillebror hadde bursdag igår..Det er så viktig å holde dem som ble borte i så ung alder...å holde dem levende. Ta Sindre med i alt det du gjør. Snakk med ham ..lev for ham. På den måten vil du holde ham levende..inntil vi sees igjen. Han er ikke så langt unna..han sover og ventet å blir ropt opp igjen til denne vakre Jord som Sindre elsket så høyt. Det tror jeg på! Når du sørger og gråter..forestill deg at Sindre bare har dratt"på en lang reise"..men at han kommer igjen..Men det er så uffatelig vondt med denne fysiske adskillelse...ikke sant?
ReplyDeleteMåtte du finne noe trøst..i disse ord..og sender deg en varm klem! Elisabeth