Ufattelig, umistelig, uforståelig

Jeg skriver nå mitt første innlegg på norsk, fordi jeg ikke klarer å uttrykke meg om dette på engelsk..

Natt til 26. februar fikk jeg en ufattelig beskjed fra mamma på telefon. Sindre er død. Min kjære fetter som jeg har vokst opp sammen med, som har lært meg å gå, som har vært der så lenge jeg kan huske. Nå er han borte. Revet vekk fra oss. Det er så ufattelig trist, og jeg skulle bare ønske at jeg kunne snakke med han en siste gang. Bare fortelle hvor glad jeg er i han og at jeg aldri i hele mitt liv vil glemme han. At han har vært en som jeg har kunnet stole på og som har vært og alltid kommer til å være som en bror for meg.

Du vil alltid bli elsket av meg og alle andre som har hatt gleden av å bli kjent med deg. Vi vil savne deg så utrolig mye Sindre! Du har alltid vært så full av liv, og det er sånn jeg kommer til å huske deg, og det er sånn alle kommer til å huske deg. For du er en så god person som virkelig er umistelig, og når man mister en så god person som deg så er et helt samfunn i sorg. Ikke bare oss i familien, men alle som har kjent deg.

Håper vi sees igjen! Hvil i fred kjære Sindre!